Fredrikstad Maraton 25. oktober 2008

Av Tom Rhode-Moe

Når ca. 100 løpeglade kvinner og menn møtes til dyst i Fredrikstad Maraton så er det en overraskende uensartet gjeng man ser på startstreken. Her har vi deltagere av begge kjønn, alder fra midten av 20 årene til nesten 80, tynne og ikke fullt så tynne – felles for dem alle er at de har lagt ned mangfoldige treningstimer langs landeveien.

Denne lille artikkelen handler ikke om de med de beste tidene men alle de andre vinnerne – alle maratonløpere er nemlig vinnere på en eller annen måte, ikke sant?

Noen deltar for første gang, andre har tresifret antall løp på samvittigheten. Noen løper for å vinne, andre vil sette ny pers, noen er overlykkelige hvis de klarer å fullføre og for enkelte er det et helt spesielt mål som skal nås.

Finn Olav Nenseth avsluttet cellegift-behandling i April.

Finn Olav vil vise at alt er mulig, som han uttrykker det selv. - Jeg er nemlig sikker på at jeg har hatt den lengste veien i mine forberedelser til dette løpet. I oktober i fjor oppdaget legene at jeg hadde lymfekreft. Etter operasjon og omfattende cellegift-behandling som ble avsluttet i April i år, så startet jeg forsiktig opptrening og rehabilitering for å komme tilbake til livet.
Finn Olav var nedkjørt etter cellegift-behandlingen og slet med å gå til postkassen for å hente posten. Når han startet opptreningen rundet han halvtimen på å gå to km.

Det ble viktig for Finn Olav å ha et mål med treninga. Derfor bestilte han abonnement på Kondis og kikket gjennom terminlisten for å finne et løp i løpet av høsten som kunne passe. --- Fredrikstad Maraton ble mitt mål, da det virket som et bra arrangement, fin løype og riktig tidspunkt, sier Finn Olav og forteller videre. - Etter dette har jeg sakte men sikkert økt hastighet, antall økter og lengde for å kunne gjennomføre Maraton. Når jeg stiller på startstreken på lørdag så vet jeg at jeg har nok trening til å fullføre, derfor gleder jeg meg sikkert mest av alle sammen. Dette er en stor seier for meg siden jeg har overvunnet en livstruende sykdom og hatt en veldig lang vei for å kunne stille til start. Gleder meg!

Og lurer du på hvordan det gikk? Finn Olav fullførte i fin stil og hans klare melding etter målpassering var – ”Jeg har vunnet en del løp før men dette var definitivt min største seier.” Vi bøyer oss i erbødighet.

Lennart Skoog gjennomførte sitt maraton nr 606

Forstå det den som kan – Lennart Skoog fra Stenungsund har gjennomført 606 maraton og bare i inneværende år har han gjennomført 44 løp – og vi er i uke 43! Lennart sier at han gjerne kunne tenke seg å trene litt mer mellom løpene men ”man måste lyssna til kroppen”. For en ”nesten” utenforstående kan det virke utenkelig å løpe en maraton pr uke og Lennart sier at kunsten er å holde et fornuftig tempo. Han har hele tiden i bakhodet at det er et nytt løp neste uke og da kan han ikke ta seg helt ut. Likevel presterte han den respektable tiden 4.12 og løp raskere og raskere for hver runde. For ordens skyld – undertegnede dristet seg til å spørre om en eventuell kone synes at denne ekstremaktiviteten er OK og Lennart sier med et smil om munnen – Jeg er nok ikke gift men har du tips om en som orker en kar som meg så får du si ifra

Først og sist

Jeg gjør Skavlands programtittel til min egen idet undertegnede også deltok i dag mot alle odds. Med dårlig treningsgrunnlag var det en sjanse å ta men jeg har gjennomført noen løp og følelsen av å gjennomføre – helt uavhengig av tid – er veldig god. Dagens mål var to-delt. Det viktigste var å gjennomføre, neste mål var å slå Thomas og Harald fra Senkveld – og jeg vant! ”Først og sist” ble valgt som heading fordi jeg startet sammen med 10-12 stykker en time før den offisielle starttiden og tok høyde for å likevel passere målstreken sist. Nå slapp jeg det men det er veldig fint å kunne gjøre det på denne måten. Det er inspirerende for oss litt bak i køen å ha litt selskap under løpet. Praten går hyggelig inntil feltet sprekker og etter en stund så får vi besøk av racerne som kommer bakfra. Ikke minst er det hyggelig å passere en del drikkestasjoner som første gruppe og når man kommer i mål så er det liv og røre i målområdet – og det er til og med folk som kommer etter oss.
Jeg vet det er udelte meninger om et slikt opplegg men det kan hende at man kan få øket deltagerantallet hvis man faktisk markedsfører den sosiale profilen som dette representerer.

Erfaren stab sørget for prikkfritt arrangement.

FIF har en rekke medlemmer som villig mobiliserer når det arrangeres løp. Et maratonløp er et stort arrangement selv om deltagerantallet ikke er så stort. Oppgavene er mange og inkluderer alt fra å melde fra til politiet til å huske på sikkerhetsnåler til startnummer. Løypa skal merkes, mat- og drikkestasjoner skal ordnes, tidtaking, resultatservice, invitasjoner og pressemeldinger skal ordnes, ikke minst skal det ordnes med ertesuppe til slitne deltagere etter løpet – over 30 funksjonærer er i sving.
Fredrikstad Maraton 2008 føyer seg inn i rekken av vellykkede arrangementer. Alt fungerer perfekt og servicen er upåklagelig. Det viktigste for undertegnede er likevel den fantastisk uhøytidelige formen på det hele kombinert med full kontroll i alle ledd. Dette er det synlige bevis på at det er et kvalitetsarrangement. Takk skal dere ha alle sammen. Man føler seg rett og slett velkommen til løp i FIF-familien.

Deltagere fra fjern og nær

Maratonløpere reiser gjerne langt for å delta på løp. Mange ”samler” på løp og erfarne løpere treffer alltid gamle kjente. I dag hadde vi deltagere fra store deler av landet og mange lojale svensker som har vært her flere ganger. Folk kommer igjen – og igjen. Ta det til dere kjære arrangører – og det er plass til flere.
Været i dag var i og for seg problemfritt men ga ikke rom for de store tidene. Det var mildt og fint, tørt i skogen og medvind langs Rolvsøyveien, mye medvind – tenk om det hadde vært nordavind – da hadde det vært verre.

Vi hadde debutanter som brøt, en veteran som løp sitt 606. løp, jeg observerte en svimeslått ung herremann som dusjet med skoa på og enkelte så ut som de nesten ikke hadde vært svette….også snakket jeg med May, som nydusjet og stolt tok seg en velfortjent ertesuppe porsjon. ”Jeg svever, jeg er kjempefornøyd – dette var virkelig moro”.

…og en ekstra liten hilsen til Ulf – dette er fjerde gangen du pisker meg ut på tredjerunden. Takk skal du ha..